Går det virkelig an å forelske seg - virkelig falle - for et menneske man ikke kjenner!?
Få en form for kjærlighetssorg når man innser at denne personen er i et forhold som faktisk kommer til å vare?
I det siste har jeg omtrent falt for en som er med i en serie jeg ser på...
Hvem det er osv spiller ingen rolle akkurat i dette innlegget, poenget er jo det utilnærmelige..
Personen er jo faktisk ganske så uoppnåelig..
For det første er dette en kjendis som er i et virkelig forhold, og det ser ut til å være et forhold som er ekte og varig.. For det andre, hvordan blir man kjent og sammen med en som er kjendis uten at det eventuelt starter som et desperat forsøk på å møte en kjendis!? Vaskehjelp? Barnepasser? Har vel vært noen som har sneket seg inn i kjente personers liv på den måten, men tror ikke dette paret har hverken vaskehjelp eller barnepasser annonser ute.. Litt lang reisevei hadde det jo blitt hver dag også, siden personen ikke er fra Norge engang.. Det å satse på skjebnen er jo ganske romantisk, men ganske abstrakt og lite forutsigbart for en som sitter i sofa'n millioner av mil unna den man vil ha.. Et annet veldig viktig poeng er jo om dette vidunderlige, vakre vesenet faktisk ville hatt lille meg *rødme med tanke på tanken*... Og sist men ikke minst, jeg er ikke "bryte opp forhold" typen.. Tror jeg da.. med akkurat dette vidunderlige menneske kan det være at det hadde blitt en "Ingen regel uten unntak" for selv supertrofaste, antioppbryterske meg..
Nei.. jeg får heller ta fatt på det møysommelige arbeidet det er å bearbeide den usynlige kjærlighetssorgen til det synlige usynlige menneske...
Noen som kan komme over med 5 liter is, 10 sjokolader, 23 break-up sanger, 30 kjærlighetssorgsfilmer, og en skulder å gråte usynlige utilnærmelige triste kjærlighetssorgstårer på?
Triste meg..
Spørsmålet er vel ikke om det faktisk går an å bli forelsket og ha kjærlighetssorg over noen man ikke kjenner, men hva man skal gjøre med det...
Råd anyone!?
Tillegg..
Jeg har tenkt litt på det som står over meg her..
Det er lov å sørge over å miste noe...
For selv om man aldri har hatt det man føler man mister, så er det likefullt å miste noe når man mister et ønske, en drøm, et håp..
Tror ikke jeg lurer like mye på om det jeg innledningsvis spurte om jeg..
Om det ikke er det samme å like/forelske seg i/være betatt av en man ikke kjenner som en man blir kjent med/kjenner, så er det like fullt mulig å sørge litt over det man ikke får..
sukk.. idag er visst dagen for sjokolade og litt trøst...
